Seriekritikk.no | Anmeldelser
Våre anmeldelser er delt inn i fem kategorier:
Høydepunkter: Dette er ferske utgivelser som man finner i bladhyllene, spesialbutikker eller nettbokhandlere.
Klassikere: Dette er utgivelser som er mer enn fem år gamle og som av en eller annen grunn har fått (eller gis) klassikerstatus.
Merkverdigheter: Her finner vi ting som kanskje ikke helt finner sin plass i de andre kategoriene...
Fagstoff: I hovedsak litteratur eller dokumentarfilmer som tar for seg tegneseriemediet.
Filmer: Filmer eller DVD/Blue-Ray-utgivelser som er mer eller mindre basert på tegneserier.
Her er de siste fem publiserte sakene på Seriekritikk.no:
Vakker fortelling om den første kjærligheten
Tepper er fortellingen om hovedpersonen Craigs møte med kjærligheten, men også en fortelling om ting som ikke er som de tilsynelatende ser ut som.
Gullfeberhet spenning i tam oversettelse
Bindet Gullfeber samler den mest underholdende fortellingen i serien om Blueberry, men også den mest atypiske og klisjefyllte. Desverre er heller ikke dette bindet troverdig oversatt.
Den definitive superheltfortelling
Alan Moore og Dave Gibbons Watchmen er en av superheltgenrens store klassikere. Serien fornyet genren på åttitallet, i dag framstår den først og fremst som en dokumentasjon på den frykten som den kalde krigen skapte.
Watchmen er en tour de force i bruk av virkemidler. Serien kan stå som en mal for hva konseptlitteratur og strukturalisme har tilført tegneserier.
Tre greps-serie fra Jason
Med tre grep gjør Jason gråstein til gull i Hemingway. Eller er det gull alt som glimrer?
Tvil, håp og kjærlighet
Hitler, Jesus og farfar er en sterk debut, som ikke er redd for å ta tak i de store spørsmåla i livet. Og som presenterer dem på en svært lesverdig og underholdende måte.
En historie om å lete etter svar på de store spørsmåla i livet, og å finne noen av dem uten at man nødvendigvis blir så mye klokere.
Det er hva vaskeseddelen til Hitler, Jesus og farfar lover oss. Og det er en flott beskrivelse av historien også. Forfatteren, debutanten Lene Ask bedyrer at fortellingen egentlig er fiksjon, selv om minst 90% er selvopplevd. Det er derfor mye livserfaring som kommer fram i historien. Ikke av den selvhøytidlige typen, men modne og reflekterte betraktninger, masse humor og ironi.
Flere artikler …
Side 10 av 18
