Tar tegneserier på alvor

Fjellets farer og fasinasjoner

Skrevet av Tor Arne Hegna mandag 23. november 2009 15:54

Seriekritikk.no | Anmeldelser - Høydepunkter

Brukervurdering: / 0
DårligBest 

Nepal 1993. En fotograf vandrer hvileløst rundt i Katmandhus gater. Uforvarende kommer han over en butikk som selger brukt klatreutstyr. Her finner han et kamera som interesserer han. Kan det være et kamera som ble brukt under George Mallorys fatale forsøk på å bestige Everest i 1924? Kameraet fører han til en nesten like mytisk skikkelse: Den japanske klatrelegende Jouji Habu.

Kamiga no Itadaki er en serie som jeg først ble oppmerksom på når den franske utgaven fra Dargaud vant pris for beste tegnede serie under Angouleme i 2005. Først i år har den blitt tilgjengelig på engelsk, og dermed for et større publikum.
The Summit of the Gods er den engelske tittelen som serien har fått. Serien er basert på den prisvinnende romanen ved samme navn som kom i 1998, av Yumemakura Baku, som også har stått for manuset på mangautgaven. Tegningene er av Taniguchi Jirô. Serien er en såkalt Seinen Manga, som ikke har noe som helst med Paris å gjøre, men som er betegnelsen på at serien er for voksne. Serien gikk som føljetong i Business Jump mellom 2000 og 2003, og er siden samlet i 5 bind. Første bind er altså nå ute på det britisk-spanske forlagskonstellasjonen Fanfare / Ponent Mon, som har satt seg fore å utgi nyere serier fra den japanske alternativ-scenen i henhold til Nouvelle Manga Manifesto.

Because it’s there

De manga-utgivelsene vi har sett her i landet har i hovedsak vært rettet mot et yngre publikum, eller klare genreutgivelser. Ikke noe galt i det, men etter hvert er det blitt heller forutsigbare fortellinger som ikke engasjerer pasjonerte oldiser som undertegnede i særlig grad. Samtidig så er det kjent at japanske serier ikke er redd for å prøve seg på hvilket som helst emne. Så hvorfor får vi da kun presentert genreserier?

George Mallory er berømt for to ting, sine forsøk på å nå toppen på Everest, og sitt svar på hvorfor han ville klatre Everest: Because it’s there. Selve essensen av klatringens vesen. Kanskje kan denne setningen også brukes om forlagets forsøk på å bringe oss manga som bryter med genrebildet vi har av japanske serier, noe de har drevet med siden 2003.

The Summits of the Gods er fiksjon, men en ganske så troverdig sådan. I 1999, 75 år etter at Mallory og hans kompanjong Irvine forsvant blir liket av Mallory funnet på 8100 meter. Kameraet hans ble imidlertid aldri funnet. I 2004 blir en ny ekspedisjon iverksatt for å finne liket av Irvine og ikke minst Mallorys kamera, som kanskje kan gi svar på spekulasjonen om de faktisk klarte å nå toppen. Verken Irvine eller kameraet blir funnet.

Mallorys kamera er også sentral i The Summits of the Gods. Det er på grunn av funnet av et tilsvarende kamera at historien tar til. Fotografen som finner det, Makoto Fukamachi, har vært vitne til at to menn styrter i døden under et forsøk på Everest. For å bearbeide inntrykkene blir han igjen i Nepal etter at resten av ekspedisjonen returnerer til Japan. Funnet av kameraet fører med seg flere underlige hendelser som ender med at han møter Jouji Habu.

Første bok i serien blir en slags journalistisk reise i Jouji Habos liv. Etter møtet med legenden som ingen har sett på mange år blir Fukamachi interessert i hvem denne mannen er, og hvilken relasjon han har til kameraet. Etter at han returnerer til Japan besøker han personer som har kjent Habu siden han som 16 åring ble medlem av klatreforeningen Seifuu og til hans forsøk på Grandes Jorasses i 1979.

The Summits of the Gods er en fascinerende lesning. Serieskapernes vilje til å gå i detaljer gjør lesningen langt rikere enn det meste annet jeg har lest av serier i det siste. Nå skal jeg villig innrømme at jeg i utgangspunktet er nokså fascinert av rammene rundt fortellingen, og kanskje farger det denne omtalen i stor grad. Likevel, de klarer på utmerket vis å få fram de forskjellige drivkreftene som ligger bak behovet for å klatre de høyeste toppene. Habu har på mange måter bare feil grunner for sin klatring. Likevel er det nettopp det som gjør han til en genial og unik klatrer. Ambisjoner og talent går hånd i hånd. Livet blir å klatre for han, og dette parret med en sammensatt personlighet gjør hans historie fascinerende. Første bind slutter med at Habu reiser til Alpene for å prøve en solobestiging vinterstid av nordveggen på Grandes Jorasses før hans ”konkurrent” Tsuneo Hase (som ikke bare i navn er basert på klatreren Tsuneo Hasegawa).

Nå har jeg kun leste bind, men det synes som om det å undersøke hvor grensen mellom galskap, egoisme og lidenskap går er et av de mest sentrale tema i fortellingen. Spenningen ivaretas gjennom både det dektektivarbeidet som Fukamachi nedlegger for å finne ut mer om Habu, og de anekdotene som skildrer Habus eskapader av tidligere klatrekamerater, samt ikke minst Habus stadig mørkere sinn.

Kulturforskjeller

Serien har to store kvaliteter. Det ene de rent litterære kvaliteter, behandlingen av emnet, dybden og bredden av skildringen. Det andre er tegningene, og da først og fremst miljø og naturskildringen. Mye av dette er sannsynligvis basert på fotoreferanser, men Taniguchis skildringer av både fjellmassiver, være seg på avstand eller i detalj, og steder gir en autensitet som gir meg følelsen av å være tilstede. Innledningsvis er noen av sidene i farger også, og for å være helt ærlig kunne jeg godt tenkt meg å sett mer av fortellingen i slike flotte farger. Samtidig er også tegningen svakheten ved fortellingen, og da tenker jeg på personskildringen. Ansiktstrekk er skjematiske og tradisjonelle og klarer aldri å bli like troverdige som miljøet eller naturen de befinner seg i. Det som redder personskildringen er dialogen og fortellerstemmen.

Et annet moment som jeg merket meg var at når serien var på sitt mest dramatiske så var det vanskelig å huske at serien er gjengitt med tradisjonell japansk leseretning, men akkurat det er det er kanskje mest en honnør til serien som skaper et slikt driv at man i farten glemmer i hvilken rekkefølge man skal lese. Akkurat det med kulturforskjell blir også merkbart på andre måter. Jeg tror nok at ut fra et vestlig perspektiv så vil langt flere av leserne av denne engelske utgaven ha sympati med Habu og hans meninger enn hva han møter blant sine landsmenn, som har et helt annet syn på hva som er god oppførsel. Habus direkte og ærlige stil blir rett og slett for sterk for andre japanere.

I utgangspunktet er nok The Summit of the Gods en ganske strømlinjeformet serie, ut fra japanske tradisjoner, men med tanke på at det tematisk sett er en nokså annerledes bok oppleves det ikke slik her i vesten hvor vi stort sett er vant med fantasypregede tema i Manga-utgivelser. Noen grep plasserer den imidlertid klart innenfor rammene av konvensjonell manga. Det ene er de allerede nevnte persontegningene, som er langt mer karikerte og forenklet enn natur og miljøskildringene, det neste er bruken av lydmalende ord, som i starten føles litt uvant og vanskelig å relatere til. Det tredje tydelige grepet er bruken av ”fartsstriper” for å understreke dramatikk. For lesere som ikke er fortrolige med disse grepene vil nok serien likevel oppleves som noe vanskelig å forstå.

Interessant spekulasjon

Et av de spennende elementene ved fortellingen er at det nettopp er kameraet til Mallory som spiller en vesentlig rolle. Boka som serien bygger på ble skrevet før Mallory ble funnet, men som kjent er kameraet aldri blitt funnet. Nå ble Mallory faktisk funnet av kinesiske klatrere allerede i 1975, men det var først etter at Tibets grenser ble åpnet igjen at andre klatrere kunne bekrefte at det virkelig var Mallory. I dag ligger ikke lenger liket eksponert, men er lagt under stein. Irvine hadde kinesiske klatrere funnet allerede i 1960, men sannsynligvis hadde et snøskred fjernet det fra stedet der kineserne hadde sett det, så det er ennå ikke funnet igjen. I alle år har spekulasjonen gått om klatrerne faktisk nådde toppen i 1924, mye taler for det, men siden kun vellykkede bestigninger regnes som tellende, altså at man faktisk må overleve bestigningen, så vil for alltid Hillary og Tenzings førstebestigning fra 1953 være gjeldende.

Det skal uansett bli spennende å se hvilken vinkling denne serien har på Mallorys skjebne. At man valgte kameraet som utgangspunkt gjør serien langt mer relevant og interessant sett med ettertidens øyne, og når man i tillegg lar historien følge den plagede klatreren Habu blir det i det hele tatt en interessant skildring av hvilke krefter og drifter som driver mennesket til utrolige prestasjoner. Men dette er altså første bind av i alt fem, så det er tidlig å trekke noen konklusjoner. Uansett er dette en annerledes leseropplevelse som så langt ser svært lovende ut.

---

Taniguchi er blant Japans mest profilerte serieskapere. Flere av hans arbeid har også nådd vestlige lesere, som The Walking Man, Hotel Harbour View, Distant Neighborhood, The Ice Wanderer og Quest for the Missing Girl. Han er også blant få japanske serieskapere som har samarbeidet med vestlige. I 2000 kom hans samarbeid med Moebius: Icare. Han har vunnet i Angouleme to ganger, og er blant de mest anerkjente japanske serieskaperne i Frankrike. Flere av hans serier er også bearbeidet til film.

Yumemakura skriver både manga, anime, film og romaner. Han utforsker i likhet med Taniguchi mange slags tema, miljøer og genrer, men er i Japan kanskje mest kjent for sine Science Fiction fortellinger. Flere av hans romaner er blitt adaptert til manga.

Lese mer?

1. http://www.everestnews.com/ - har bl.a. egne sider med teorier rundt Mallory og Irvines forsøk på bestigning av Everest og forsvinning
2. Wikipedia (engelsk): George Mallory, Andrew Irvine og Mount Everest
3. Ponent Mon – forlaget som utgir både denne serien og andre interessante manga-utgivelser

Baku Yumemakura og Jirô Taniguchi
The Summit of the Gods, Vol. 1
Fanfare / Ponent Mon 2009
ISBN: 978-84-96427-87-7 (Bind 1)
ISBN: 978-84-96427-86-0 (Bind 1-5)
Oversatt av Kumar Sivasubramanian