Tar tegneserier på alvor

Årets samlebøker

Skrevet av Tor Arne Hegna tirsdag 17. november 2009 14:31

Seriekritikk.no | Anmeldelser - Høydepunkter

Brukervurdering: / 0
DÃ¥rligBest 

Årets samleutgivelser av nye stripeserier er ganske omfattende. Seks ordinære og en jubileumsbok alt i alt. Det er vel stor grunn til å tro at svært mange av dem vil havne under juletrærne i år, for det er flotte utgivelser som egner seg som gaver. Her er en gjennomgang av dem, i alfabetisk rekkefølge etter serieskapernes navn:

Sønn av Frank av Mads Eriksen

Den tredje M-samlingen inneholder serier fra 2005 og 2006. Sjeldent har nerding vært gøyere som i Eriksens «selvbiografiske» serie, og her er han i toppslag. De kreative innslaga bombarderer leseren. Jeg vet ikke om han er så kreativ i ren kjedsomhet av å måtte jobbe med et stripekonsept, eller om det er selve sprella som er konseptet, men du verden så imponerende! Dog, M er ikke for alle. Man må ha tilbrakt utallige timer foran TV, videospilleren, spillkonsollen eller tegneseriehylla for å skjønne alt. Denne B-kulturelle elitismen er hysterisk for de som faktisk har brukt livet sitt på lett underholdning, mens resten kanskje ikke vil skjønne referansene. Forhåpentligvis vil de ha stor glede av slapstick og skildringen av forholdet mellom M og Madammen. Men altså, disse bøkene er for de ihuga, og de får definitivt hva de betaler for.

Gøye tegneserier – Den store jubileumsboka av Karine Haaland

Haaland er pioneren blant de nye norske stripeskaperne, og her er det grommeste fra de 14 årene med hennes figurer. Anledningen er at det i år er 10 år siden hennes første samling, Våre venner menneskene, kom. Både den og oppfølgeren Streng, men urettferdig er utsolgt. I stedet for et opptrykk har man heller feiret stripene. Boka inneholder også mange kommentarer fra Haaland selv, noe som gir den et personlig preg. Det er for øvrig ikke bare signaturserien, Piray, som er med her, men også andre stripeprosjekt som Haaland har laget, ikke alle er publisert før heller.
Haaland er som alltid satirikeren par excellence. Hun minner meg litt om Lauzier i sin nådeløse skildring av menneskelig aktivitet, men kanskje med et varmere sinn? Tegneren Haaland er en guds gave til papiret. Komposisjonene er på sitt beste friske, men også minimalistiske. Hun tør å stole på eget talent. Alt i alt er dette et av høydepunktene blant årets samlebøker, men husk å sjekke at det er 2. opplag du har fått. 1. opplag har en feil og ble trukket fra markedet.

Rocky på ferie av Martin Kellerman

Det fjerde samlebindet om Rocky tar oss med på reise sånn omtrent verden over. Men Rocky blir ikke vesentlig klokere av det… Kellermans alter ego er ufornektelig nådeløs mot seg selv og sine omgivelser. Det meste her har vi kanskje vært innom før, men Kellerman klarer å gi ting en tvist av ny fornedring. Samtidig har disse elementene av egosentri og sosiopati klare gjenkjennende trekk. Kellerman klarer på mesterlig vis å gi sine figurer et tredimensjonalt liv, og det gjør serien til en moderne klassiker. Årets samling er som de forrige. Godt over 200 striper er med og minst ett år med søndagssider. De fleste av stripene inngår i en eller annen lengre frise eller fortelling. Årstall er ikke angitt, men de er stort sett presentert kronologisk. Øyvind Holen avslører også hvilke cover som skjuler seg bak omslagene til Rockyheftene fra 4/2004 til 1/2005.

Tatt av kvinner av Lars Lauvik

Lauviks femte handler selvfølgelig om skjebnen. I sine utallige former… Boka presenterer både Eon, Wildlife og Oppgulp, i nettopp den rekkefølgen. Lauvik er på mange måter den upolerte perlen blant norske stripeskapere. Hans humor og timing er umiddelbar, men ikke uten dybde. Tegningene er fabulerende og frodige, dog er det ikke hans sterkeste side. Det er noe burlesk og vågalt over Lauviks arbeid som bare Øverli kan overgå, men Lauvik har en mer synlig samfunnskritikk i sitt arbeid. Hans underlige figurgalleri er vel det grepet som gjør dette mulig. Et annet viktig element er surrealismen som alltid er til stede. For noen vil kanskje det gjøre seriene vanskeligere tilgjengelig, for fansen er det strøet på kremen som gjør leseropplevelsen så god. Wildlife er tilgodesett med under 20 sider, og Oppgulp med snaut 30,så hovedvekten er Eon.
Flere av stripene er også her kommentert, og gir et morsomt innblikk i hvordan en serieskaper arbeider og tenker om sin serie.

Sleske fraspark av Torbjørn Lien

Kollektivets fjerde bok tar for seg serier fra 2005 og 2006. Her er både Muhammed-tegninger og nakne damer. Hva mer kan man ønske seg? Lien utfolder seg i sine krøniker over Kollektivets medlemmer. Han er ikke like låst til stripeformet som mange andre, og faktisk virker det som om han er på sitt beste når han får litt mer plass å boltre seg på. Av de seriene som jeg har skrevet om i denne artikkelen er kanskje Kollektivet den som de aller fleste kan relatere seg til, og som best beskrive en kjent hverdag. Jeg savner dybden som Kellerman gir sine skikkelser, og serien gir heller ikke de største visuelle opplevelsene. Men det funker, og det er det viktigste. Også her er det kommentarer til enkelte striper.

Gørr og melis av Lise Myhre

Femte samling av Nemi inneholder serier fra 2003 og 2004. Boka er som de øvrige i serien usedvanlig flott, men Nemi er kanskje den av seriene som har størst kvalitetsvariasjon. Den har mye sjarm og vil mye, men mangler etter hvert noe av den fandenivoldskheten som gjorde den populær i utgangspunktet. Kanskje blir den for statisk? Det gjelder både i karakterskildringer og visuelt i så fall. Nå er seriene altså godt over fem år gamle også, så kanskje oppleves de annerledes i dag enn den gang? Lise Myhre startet trenden med å kommentere stripene sine, og følger opp selvfølgelig også denne gangen.

Nummer 9 av Frode Øverli

Fælt å si det, men niende samling av Pondus er den som skiller seg mest ut i negativ retning. I hvert fall som gavebok. Skal man ha en Pondus-gavebok så velger man heller Eliteserien. Så enkelt er det. På den andre siden så er dette Pondus unplugged så å si. Ingen fancy fargelegging her. Stripene kommer á naturell, og søndagsidene i bolker. Billig produksjon med andre ord, men i tråd med tidligere utgivelser. Og jeg tror ikke at Eliteserien stopper folk fra å kjøpe denne samleboka. Salgslistene bekrefter det. Øverli ER mesteren blant norske stripeskapere. Det er et faktum. Han har både usedvanlig timing, mesterlig dialoger, heftige tegninger, fantastiske figurer og ikke minst: han er sjeldent jevn. Han leverer rett og slett! Hva er det så å si om selve innholdet i denne boka? Det meste er tema som han vi har sett før, men Øverli klarer likevel å ta det litt lenger eller gi det en ny vri.

Konklusjon av Tor Arne Hegna

Alle årets samlebøker holder en jevnt høy kvalitet. Alle som er fans av en av disse ville kunne glede seg over utgivelsen. I mine øyne er Lauvik og Øverli de morsomste, Eriksen og Myhre de mest sjarmerende, Kellerman og Lien de vesentligste og Haaland den som har alt. Da har jeg selvfølgelig vært i overkant positiv, men av og til er det hyggelig å være snill også. Men altså: Det meste av dette er utgitt før, men her er det samlet og det gir en kvalitet i seg selv. I hvert fall blir det langt enklere å finne. Og nye stripeserier er ikke så gæli heller. Litt mye å lese på engang kanskje (jeg brukte ca. 3 uker på disse bøkene), men noe må man jo ha å finne på i romjula. For dette er julegavemateriale.

Mads Eriksen
M: Sønn av Frank
Schibsted Forlag 2009
ISBN: 978-82-516-3361-1
176 sider

Karine Haaland
Gøye tegneserier – Den store jubileumsboken
Egmont Serieforlaget 2009
ISBN: 978-82-429-4141-1
160 sider

Martin Kellerman
Rocky på ferie
Egmont Serieforlaget 2009
ISBN: 978-82-429-4056-8
176 sider

Lars Lauvik
Tatt av kvinner
Egmont Serieforlaget 2009
ISBN: 978-82-429-4057-5
176 sider

Torbjørn Lien
Kollektivet: Sleske fraspark
Schibsted Forlag 2009
ISBN: 978-82-516-3360-4
176 sider

Lise Myhre
Nemi V: Gørr og melis
Egmont Serieforlaget 2009
ISBN: 978-82-429-4058-2
160 sider

Frode Øverli
Pondus: Nummer 9
Egmont Serieforlaget 2009
ISBN: 978-82-429-4059-9
176 sider