Tar tegneserier på alvor

Feit forviklingskomedie

Sist oppdatert fredag 02. oktober 2009 16:02 Skrevet av Tor Arne Hegna fredag 02. oktober 2009 14:08

Seriekritikk.no | Anmeldelser - Høydepunkter

Brukervurdering: / 4
DÃ¥rligBest 

Flu Hartbergs Horgan tar kombinasjonen ekkel sosialrealisme og forviklingskomedie til nye høyder i Horgan. Horgan er navnet til den ikke altfor tiltrekkende hovedpersonen. Det er kanskje bare mødre og seriskaperen som kan elske en figur som Horgan. Han gir blaffen i det meste, og da hygiene i særdeleshet. Han har ingen jobb, og heller ikke noe ønske om å ha en. Venner er til for å låne penger av. Det eneste han finner glede av er porno, ellers er hans tilværelse preget av tafatthet og depresjoner som ser ut til å ha gått over i dystopi.

 

Vennene Nils og Birger er de eneste personene som Horgan pleier noe som ligner sosialt fellesskap med. Nils er den empatiske kompisen som har tro på at Horgan kan få orden på livet sitt, mens Birger er mer opptatt av å utlevere sine mer eller mindre troverdige seksuelle eskapader til omverdens irritasjon, og har et heller anstrengt forhold til Horgan.

 

Flu Hartberg kan fortelle gode historier, det vet alle som fikk med seg Hygiene og English Conversation, og Horgan er til tross for hva denne dystre innledningen gir inntrykk av, en ganske god historie. Som i alle gode komedier er kontrastene store, og når den strengt understimulerte Horgan ukritisk tar med seg en sekk med penger fra en bil, så starter moroa og historien tar en ny vending bort fra den harde realismen til en svært underholdende farse der blant annet serbiske kriminelle, svindlere og pornoskuespillere jakter på Horgan og pengene.

Replikkene til Flu Hartberg må nevnes. Dialogen er utrolig god, de klarer å få fram personlighetene bra og føles lett og naturlig. En absolutt godis er at de serbiske kriminelle faktisk snakker serbisk! Det jeg imidlertid ikke synes er så bra er når vi trer inn i hodet til Nils, og han beskriver sitt forhold til Horgan, der datt jeg rett og slett av. Det ble for naivt og politisk korrekt til å bli troverdig. I det hele tatt var det unødvendig, for Flu har tidligere i historien beskrevet forholdet mellom Horgan og Nils meget godt, både i dialogen mellom dem, men og i dialogen mellom Nils og Birger.

Flu Hartberg har en fleksibilitet i streken som, til tross for at den kan karakteriseres som stygg-naiv, makter å få fram mimikk og uttrykk. Dialogene er strammere og bedre enn de man finner i de fleste serier og handlingen tåler vekslingen mellom realisme og farse. Skal vi sammenligne med noen så må det bli med forbildet Christopher Nielsen, men Flu Hartberg står så absolutt på egne bein.

Klart at serien har noen svake punkt, jeg har allerede nevnt skildringen av Nils, men i store og hele så unngår Flu de åpenbare fellene, og det er tross alt en farse, og da skal snippen være litt løs. God lesning er det i hvert fall. Anbefales sterkt, men har du svak mave kan det være lurt å ha en bøtte i nærheten under lesingen.

Flu Hartberg
Horgan
No Comprendo Press, 2009
ISBN: 978-82-91187-84-6
100 sider