Tar tegneserier på alvor

Tvil, håp og kjærlighet

Sist oppdatert mandag 21. september 2009 15:54 Skrevet av Tor Arne Hegna tirsdag 14. november 2006 11:53

Seriekritikk.no | Anmeldelser - Høydepunkter

Brukervurdering: / 2
DÃ¥rligBest 

Hitler, Jesus og farfar er en sterk debut, som ikke er redd for å ta tak i de store spørsmåla i livet. Og som presenterer dem på en svært lesverdig og underholdende måte.

En historie om å lete etter svar på de store spørsmåla i livet, og å finne noen av dem uten at man nødvendigvis blir så mye klokere. Det er hva vaskeseddelen til Hitler, Jesus og farfar lover oss. Og det er en flott beskrivelse av historien også. Forfatteren, debutanten Lene Ask bedyrer at fortellingen egentlig er fiksjon, selv om minst 90% er selvopplevd. Det er derfor mye livserfaring som kommer fram i historien. Ikke av den selvhøytidlige typen, men modne og reflekterte betraktninger, masse humor og ironi.

 

Selvbiografisk fiksjon

Ask sitt grep, å ta utgangspunkt i eget liv, er ikke et uvanlig grep. Selvbiografisk fiksjon finner man i nesten alle litterære verk, men også i andre fortellende medier, som tegneserier. Hitler, Jesus og farfar kunne nok endt opp som et rent terapeutisk verk, med kun interesse for serieskaperen selv, men i stedet har hun klart å ta det relativt tunge materialet og gjøre det både levende og lesverdig.

Fraværet

Sentralt i fortellingen er hovedpersonens forhold til religion. Religionen står ikke fram som noe befriende, men som noe konformt og tildels uklart og av og til skremmende. Samtidig skildrer Ask tryggheten som de enkle svarene og kallene fra barndommen gir, og usikkerheten som kommer når man stiller spørsmål ved deres gyldighet. Hovedpersonen glir gradvis over i tvil, en tvil som til slutt blir så sterk at hun forlater troen. I stedet blir hun fanget av livet forøvrig. Og spørsmålet om hvem hennes farfar egentlig var. Han som kom til Norge under krigen som tysk soldat, men som forsvant før faren ble født. Under en stipendtur til Berlin begynner hun arbeidet med å spore han opp.

Virkelighet og livsløgner

Seriens struktur er springende. Det er også dens fremste kvalitet. Det gir rom for anekdoter og underfundigheter, og skaper en atmosfære som minner oss om en samtale mellom nære venner. Det er personlig, og litt privat, men ikke påtrengende. Undrende over livets mening, men ikke utleverende. Denne distanseringen gjør det lettere å formidle budskapet, men samtidig så savner jeg en klarere skildringer av hva slags forhold hovedpersonen egentlig har til kristendommen. Nå er det altfor mange som hevder at det er et viktig spørsmål i livet, og her så begynner det som en sentral del av tilværelsen og ender opp som anekdoter, og det er greit nok, men jeg vet ikke helt om jeg forstod hva som egentlig skjedde. Var det rett og slett virkeligheten som kom og frelste hovedpersonen? I likhet med religionen så viser heller ikke farfaren å være hva hovedpersonen hadde trodd. Kunstnerkarrieren ble vel heller ikke akkurat som hun hadde forestilt seg. Illusjonene faller, men hun fortviler ikke. Det er jo slik det er. Likevel, hun bifaller livsløgnene til slutt. Tryggheten som de gir er for god til å forkaste. Ikke minst i møtet med en dement pasient som overhodet ikke vil eller kan ta virkeligheten inn over seg.

Hitler, Jesus og farfar er nok en sterk norsk utgivelse, og kanskje den beste debuten jeg noen gang har lest av en norsk serieskaper. Det er en morsom og lettlest fortelling, men også en som man kan kjenne seg igjen i, og som kan gi deg noe å tenke over. Desverre er trykken noe ujevn og nesten litt skitten her og der, men den enkle streken og de vare fargene gir sammen med humoren og varmen fortellingen en letthet som gir leseren en flott leseropplevelse. Jeg klarte ihvertfall ikke å legge den fra meg før den var lest ferdig.

Omtalen er tidligere publisert på Tegneserier.no.

Lene Ask
Hitler, Jesus og farfar
Jippi Forlag 2006
ISBN: 82-92226-11-7
100 sider